Svenskene har skjønt det!

I Sverige har man en helt annen tilnærming til bygging av infrastruktur enn i Norge.  Der satser man både på å bygge gode veier og på å bygge en moderne jernbane. 

Å bygge infrastruktur i et land er ikke en kostnad, det er en investering.

Svenskene satser 100 milliarder kroner.

De fleste land «land vi kan sammenligne oss med» satser betydelig mer på utbygging av jernbanen enn vi gjør i Norge. I Sverige har regjeringen vedtatt å satse 100 milliarder kroner på jernbanen i perioden 2004–2015. I Norge går 40 øre til jernbanen for hver krone som går til vei. I Sverige satses én krone og 40 øre på jernbanen for hver veikrone.

De har altså en fordeling mellom vei og jernbane som er helt motsatt av den norske.

I Sverige tenkes det også annerledes når det gjelder offentlige innkjøp for å opprettholde togtrafikken. Statens innkjøp hos NSB utgjør 28 prosent av inntektene, mens det tilsvarende tallet i Sverige er 50 prosent.

Svenskene har prøvd alternative finansieringsformer før oss.

I 1997 vedtok Riksdagen i Sverige bygging av den 19 mil lange kystbanen langs Botniaviken. Dette er det største jernbaneprosjektet i Sverige på over 50 år. Banen vil koste nær 11 milliarder og finansieres utenom statsbudsjettet ved hjelp av statlige lån. Samfunnsøkonomisk er byggingen meget lønnsom. For hver investert krone får samfunnet over 1,50 kroner tilbake.